PROKRASTINERING SOM EN VANE? LA OSS BEKJEMPE DETTE MED DYP FORSTÅELSE!

Av | februar 4, 2024

«Hvorfor utsetter folk ting?»

«Hvorfor må vi bekjempe prokrastinering?»

Definisjon av prokrastinering

Prokrastinere: å utsette noe som må gjøres, ofte fordi det er ubehagelig eller kjedelig (ifølge Cambridge Dictionary).

Hva er prokrastinering?

Prokrastinering er det å utsette eller utsette oppgaver, ofte til siste øyeblikk eller utover de fastsatte tidsfristene. Noen forskere beskriver prokrastinering som en «type selvreguleringssvikt som kjennetegnes av ulogisk utsettelse av oppgaver, selv når det kan få negative konsekvenser».

Ifølge Joseph Ferrari er prokrastinering en vanlig atferd, men det betyr ikke at alle er prokrastinerende. Jeg har funnet ut at 20 prosent av menn og kvinner i USA har kronisk prokrastinering, og at de konsekvent utsetter oppgaver i ulike deler av livet, for eksempel hjemme, på jobben, på skolen og i parforholdet.

Prokrastinering inneholder et element av selvbedrag. De som prokrastinerer, har en viss bevissthet om hva de gjør og hvilke konsekvenser det kan få. Å endre disse vanene krever imidlertid en større innsats enn bare å fullføre oppgaven.

Årsaker til prokrastinering

Prokrastinering er en kompleks psykologisk atferd som innebærer å utsette oppgaver, og for å forstå den må man undersøke ulike faktorer. Som nevnt nedenfor:

Tidsmessig diskontering: Innebærer ofte en tendens til å prioritere kortsiktig glede fremfor langsiktige mål. Det kan være mer fristende å se på TV eller surfe på sosiale medier enn å utsette tilfredsstillelsen ved å fullføre en oppgave.

Perfeksjonisme: Perfeksjonister kan utsette arbeidet sitt fordi de er redde for at det skal ta lang tid før det blir godkjent. Angsten for ikke å kunne levere et feilfritt resultat kan føre til at oppgaven utsettes.

Dårlig tidsstyring: Manglende evne til å disponere tiden effektivt eller undervurdering av hvor lang tid en oppgave tar, kan føre til forsinket oppstart og hastverk i siste liten.

Manglende motivasjon: Personer som ikke opplever oppgaver som personlig meningsfulle eller givende, kan ha problemer med å finne motivasjonen som trengs for å starte og fullføre dem.

Frykt for å mislykkes eller lykkes: Frykten for ikke å innfri forventningene eller presset knyttet til suksess kan føre til unngåelsesatferd.

Depresjon: En følelse av håpløshet, hjelpeløshet og mangel på energi kan gjøre det vanskelig å påbegynne og fullføre selv den enkleste oppgave. Det kan også føre til selvtillit som gjør at du ikke finner ut hvordan du skal takle et prosjekt.

Typer av prokrastinering

Noen forskere klassifiserer to typer utsettere. Som for eksempel nedenfor:

Passive utsettere: Utsetter oppgaven fordi de har problemer med å ta beslutninger og handle deretter.

Aktive utsettere: Utsetter oppgaven med vilje fordi de føler seg utfordret og motiverte når de jobber under press.

Negative konsekvenser av prokrastinering

Prokrastinering kan ha en rekke negative konsekvenser for den enkelte, både i privatlivet og i yrkeslivet. Det omfatter også en persons mentale helse og økonomiske velvære:

– Forhøyet stressnivå og økt mottakelighet for sykdom.

– Økt belastning på mellommenneskelige relasjoner.

– Følelser av misnøye eller bitterhet fra venner, familie, kolleger og jevnaldrende.

– Forsinket betaling av regninger og selvangivelser.

Strategier for å overvinne prokrastinering

Det finnes en rekke forskjellige ting du kan gjøre for å bekjempe prokrastinering og begynne å gjøre ting innen fristen.

Lag en liste over gjøremål: Dette kan hjelpe deg med å holde deg på rett spor og gjøre de daglige gjøremålene dine.

Begynn i det små: Del opp oppgaven din i mindre eller mer håndterbare deler, slik at den ikke virker så overveldende og du kan gjøre den nesten umiddelbart.

Gjør ting ferdig: Legg inn en ekstra innsats på det du synes er nesten ferdig, og få det over streken. Ikke la deg friste av å legge igjen mange jobber som nesten er ferdige, og nyt det.

Bli kvitt distraksjoner: Det som distraherer deg, må fjernes umiddelbart, og det kan være omgivelsene dine.

Belønn deg selv: Hver gang du er ferdig med en jobb eller et mål den dagen, bør du gratulere og belønne deg selv for å oppmuntre deg selv til å gjøre mer i fremtiden.

Konklusjon

Prokrastinering, eller det å utsette oppgaver, rammer en betydelig andel av alle mennesker og fører til en rekke negative konsekvenser på det personlige, profesjonelle og mentale plan. Å forstå årsakene til prokrastinering, hvilke typer prokrastinering det er snakk om, og å implementere effektive strategier er avgjørende for å få bukt med denne atferden. Ved å ta tak i prokrastinering kan man øke produktiviteten, redusere stress og utvikle sunnere relasjoner, noe som til syvende og sist kan forbedre livskvaliteten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *